Men gud hvor grusomt det er å ikke kunne nyse når man vil:o/
Arkiv for juni, 2007
Hvis en person vil dø, burde vi ikke la han dø?
Når det blåser som verst rundt en, opplever de fleste av oss å tenke tanken "gud så deilig å kunne sluppet unna alt". Ikke en i min omgangskrets har opplevd å ikke tenke tanken en eller flere ganger iløpet av sitt liv. Heldigvis så forsvinner disse tankene for flesteparten av oss, men langt i fra alle.
Noen mennesker blir ikke kvitt disse tankene. Hele livet handler om hvor deilig det hadde vært å slippe. Noen ganger lufter de tankene for andre, andre ganger ikke. De som lufter tankene får ofte tilbakemeldingen: " Nå må du ikke være så egoistisk at du gjennomfører dette. Tenk på alle som er glad i deg!" I noen tilfeller hvor personen tar opp dette ved flere anledninger, kaller man det "truing". Noen kaller det et rop om hjelp, men det er helst det man sier etter personen har tatt det endelige valget og gjennomført det, eller havnet på sykehuset pga forsøket! Da sitter man der som noen naut , "hadde jeg bare visst!"
Før jeg satte i gang og skrev dette innlegget, diskuterte jeg litt med en kompis rundt emnet. Jeg spurte han hva han syntes om mennesker som tok sitt eget liv. Svaret jeg fikk tilbake var det samme som jeg alltid har fått før:" Det er jo hans egen valg, men det er jævlig egoistisk av han!" Da snudde jeg på spm litt og spurte han om det ikke er egoistisk av meg å tvinge en person til å leve, som vil slippe, for at jeg skal føle meg bedre. Jeg fikk ikke noe svar på det spm, noe som er helt forståelig!
En venninne av meg sa en gang til meg da det blåste som verst (faren, moren og broren døde iløpet av 3 år, pluss at hun ble skillt) at hun ønsket å ende sitt liv. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være der for henne, og da det virket som slaget var tapt tok jeg opp ungene og alle som var glad i henne. Svaret jeg fikk da satte igrunnen et lite støkk i meg: "De kommer til å sørge en stund, men etterhvert blir alt normalt igjen!" Dette er ei jente som har opplevd hvordan det er å miste familiemedlemmer både av sykdom og selvmord.
Er det riktig at man skal spille på samvittigheten til en person som ønsker å ta sitt liv. Skal man gjøre livet enda verre for personen ved å fortelle han at han ikke har noe han skulle sagt, og at det er forventet at han skal være der for familie og venner?
Er det ikke egoistisk av meg å forvente at en person som ønsker å dø, skal leve så jeg skal føle meg bedre?
Sosialsatsene i Norge
Etter å ha snust rund i hele dag for å finne ut hva man faktisk har krav på i dag, kom jeg over denne siden: http://www.shdir.no/sosialevelferdstjenester/nav/sosiale_tjenester/rett_til__konomisk_sosialhjelp_52361
Man har altså som samboere/gifte krav på (hvis man er bruker av sosialkontoret selvfølgelig) 7650 kr per mnd. I tillegg får man 2330 kr per barn i alderen 6-10 år. Utover dette kan man få dekket utgifter til boutgifter (strøm, fordikring, kommunale avgifter) etter behov.
Jeg blir litt betenkt jeg. Etter å ha regnet dette sammen, finner jeg ut at en familie på 4, 2 barn mellom 6 og 10 år, og 2 voksne skal ha igjen, etter faste utgiftene, 14.310 kr per mnd.
Hvorfor ligger folk under fattiggrensa så lenge de sitter igjen med slike beløp etter faste utgiftene er betalt? Skjønner ingenting jeg. Tror jaggu jeg skal bli sosialklient. Da hadde jeg jo hatt råd til ferie hvert år i motsetning til nå!!!
Min mann kjørte med promille, så hvorfor i helvete blir jeg og ungene straffet?
For 2 år siden gjorde min mann noe dumt, som han angrer dypt på. Han satte seg bak rattet med promille. Han ble selvfølgelig tatt, og måtte avlegge plodprøve.
Min mann tok dette så hardt at han ble psykisk syk. Et helt år satt han i sin egen lille verden mens han tygde piller og besøkte psykologen et par ganger i uka. Han var faktisk så nedenfor at jeg trodde at jeg hadde mistet han for godt.
Tiden leger alle sår sier de, og ja det stemmer nok til en viss grad. Etter ca 1 år kunne han slutte med antidepresiver, og etter noe over et år mente psykologen at han han var såpass frisk at han ikke trengte å gå til behandling lengre.
Etter et år var det tid for rettsak. Det ble en slik tilståelsesdom. Han visste jo hva han hadde gjordt, og det var jo ingen grunn til å prøve å komme seg unna. Resultatet ble 21 dg fengsel, 40 000 i bot og sperresfrist på lappen i 2 år. Helt normal straff for denne typen overtredelser.
Høsten 2006 var det tid for attføring. Da begynte han på skole, og trass i at de var på han hele tiden og ville ha han inn å sone, fikk han utsettelser så han kunne fullføre skoleåret. Dette gjorde han, og forige mandag var det på tide å troppe opp på fengselstrappa og melde sin ankomst. Jeg har allerede truffet han 2 ganger, og skal treffe han igjen i morgen. Når jeg spør han hvordan det er der, svarer han bare at det er helt greit, men at helgen var grusom. Da har de ingenting å gjøre, og tiden går utrolig seint. Han gledet seg til uka igjen så han får noe å gjøre. Hele uka, bortsett fra 2 dager, har maten vært utsøkt. Nesten så jeg blir bekymret for når han skal komme hjem. Jeg er nemlig elendig på kjøkkenet. Min mann var en gang 3 mnd i Tyskland på opplæring for å bli butikksjef her i Norge for Lidl, og han er ikke i tvil om hva han skulle valgt hvis valget stod mellom 3 mnd i norske fengsel, eller Lidl. Han ville ha valgt fengslet!
Så langt høres det ut som en drøm å kunne gjøre opp for seg i Norge. Tja, mulig det for han. Men…….Hvorfor skal jeg og familien min bli straffet for noe vi ikke har gjordt? For det første lekte jeg sykepleier et år mens han var syk. For det andre er det ikke bare bare å betale en bot på 40 000 på to attføringer. Og på lørdag kom bekreftelsen jeg har vært urolig for hele tiden. I brevet fra NAV stod det: Du har rett til ytelser etter annen lovgivning. Du fyller derfor ikke vilkårene for rett til attføringspenger! Jaja, det kunne jo vært verre enn de 52 kr de får. Kunne jo vært 0;-
Dette var nådestøtet. Nå sitter jeg her. Sliten både psykisk og fysisk og fatter ikke hvordan jeg skal klare å betale utgiftene denne mnd. Ikke har det vært mulig å legge unna penger til dette, da det ikke er 5 kr til overs engang når man lever på 2 attføringer!
Jeg har alltis hørt snakk om hvor fine fengslene i Norge er, og om de lave stfaffene. Til en viss grad er jeg enig, med tanke på jævelen som tok livet av min mor slapp ut etter 5,6 år. Men det er veldig få som prater om familiene til de som må inn i fengsel. Hvordan skal jeg klare å fortelle ungene hvorfor vi ikke kan reise til dyreparken på fredag, som avtalt, og hvorfor vi ikke kan kjøre å bade fordi vi ikke har råd til å reparere bilen fordi pappa var så dum at han satte seg bak rattet i et svakt øyeblikk for 2 år siden?!
Jeg klarer ikke det jeg. Jeg kaster herved inn håndkleet. Dere tok meg. Bare synd at dere tok meg for noe jeg ikke har gjordt!!!!!
Nå har politiet gått for langt.
Vi kan i dag lese i agderposten at mange båteiere føler seg sjikanert av politiet når de er på vannet. Båter blir tauet inn helt uten grunn, og folk har blitt lagt i jern uten å ha blåst rødt i alkotesten.
Nå har jeg hverken båt eller opplevd å bli lagt i jern av politiet, men jeg blir virkelig bekymret over dette jeg leser. En ting er jo å være så drita på vannet at man ikke har kontroll over båten, men så lenge man oppfører seg skikkelig og ikke kjører villmannskjøring synes jeg ikke det spiller noen rolle om "skipperen" tar seg en pils!
Synes du politiet har gått for langt når de stopper en voksen dame i robåt fordi hun har en flaske vin hun koser seg med på turen?
http://www.agderposten.no/article/20070623/LOKAL8/706230003/1004/ABONNEMENT
Hvem ville du reddet?
I går så jeg en en film på tv som egentlig var en eventyr-film fra ende til annen, men som faktisk lot oss sitte igjen litt betenkt.
Dette er en "fremtidsfilm" og handler om en tid da roboter er en dagligdags ting. Man har de som hushjelper, politi osv osv. Nå gikk det ikke som forventet med disse robotene, da de plutselig slo seg vrange og ble slemme, men jeg går ikke inn på handlingen her. Er ikke den som er poenget egentlig.
Poenget er at hovedrolleinnhaveren havnet i vannet, sammen med en 11 års gammel jente. Han klarte ikke å redde henne, og det så veldig mørkt ut for dem begge. Det var da en robot kom han til unnsetning og reddet han. Han ville jo selvfølgelig at jenta skulle bli reddet, men roboten var ikke enig. Begrunnelsen: Han hadde 54 % sjanse å overleve hvis han ble reddet, men jenta bare 11%.
Etter filmen var ferdig spurte jeg min mann hvem han ville reddet, hvis han hadde muligheten, og hadde evnen til å vite det denne roboten i utgangspunket visste. Jeg hadde jo allerede bestemt meg for at jeg ville reddet jenta, men han var ikke helt enig. Med en overlevelsen sjanse på 11%, så er jo muligheten ganske stor for at jenta ville dødd likevel. Men mannen hadde jo hele 54 % sjanse for å overleve. Hva er poenget med å redde jenta, hvis hun likevel kommer til å dø, og ville man klare å leve med at man faktisk lot en mann dø, som mest sansynlig hadde overlevd?
Vrien denne synes jeg, og jeg må ærlig si at jeg ikke har peil!!!
Sjefen for Transportøkonomisk institutt ønsker bare de rike bak rattet i Norge!
Han sier i et intervju med NRK at en økning på 50 % i forhold til i dag vil redusere biltrafikken med 10-15 %.
Vil bare benytte sjansen til å takke på forhånd i tilfelle dette blir en realitet. Jeg kommer ihvertfall til å spare miljøet. på alle mulige måter. Bilen kommer til å stå, siden jeg ikke lengre har råd til å bruke den. Jobben må jeg jo si opp, da det ikke går buss dit. Kommer vel ikke til å oppholde meg så mye ute egentlig, så lenge jeg ikke har jobb. Det er jo litt begrenset hva man kan gjøre rundt huset uten penger. Joa, kan jo selvfølgelig luke naboens gress, men blir jo lei av det etterhvert!
Men man må være positive. Vi kommer til å spare miljøet!
Tusen takk for at jeg endelig kommer til å bli en ivrig miljøaktivist:o)






