Han har jo spurt en del ganger nå om jeg ikke kunne tenke meg å være med han ut på jobb (som trailersjåfør), men jeg har alltid stått på mitt. "VIL IKKE, VIL IKKE, VIL IKKE!"

Egentlig er det ikke det at jeg ikke vil men at jeg retten og sletten ikke tørs, men som gammel fjellklatrer og fallskjermhopper eh….? så har jeg regelrett vært for tøff i trynet til å si sanheten. En annen ting er jo det at jeg ikke ønsker at han skal gå rundt å tro at jeg ikke stoler på hans kjøreferdigheter ettersom det ikke er disse jeg er vettaskremt, men veiene, eller mangel av dem, ja du skjønner hva jeg mener!!!

Vel vel. I dag hadde jeg ingen unskyldninger å komme med da jeg fikk spm. Ungene er jo på ferie hos svigermor, så det var jo bare å hive seg i det. Og det gjorde jeg. 

Turen startet jo fint den. 20 min med ren og skjær idyll. "So far so good" tenkte jeg, mens hjertet fortsatt slo i takt hvilpuls, men så startet det. Jo lengre inn mot de dype skoger av telemark vi kom, jo smalere og svingete, og ikke minst, hullete ble veiene. En periode satt jeg regelrett og lurte på hvorfor jeg ikke hadde stjålet svigers Vival og nyrebelte i går. Jeg var sikker på at hjertet skulle hoppe ut av kroppen min. 

Dette var faktisk en av de "fineste" strekningene vi kjørte på, men som hvermannsen kan se så er det ikke mye å gå på hvis det kommer en bil i møte. Hvis jeg husker riktig så betyr disse stripene at veien er smalere enn 5,5 m.

Jeg hadde på dette tidspunktet bare 170 i puls, og var fortsatt ved godt mot. Men….idet vi kommer frem til en strekning med fjell på ene siden og et bratt stup på andre siden var jeg ganske så sikker på at min siste time var kommer. At vi langt der fremme kunne skimte dette:

Gjorde jo absolutt ikke situasjonen bedre!

Som du kan se er det på denne strekningen knapt plass nok til at en sykkel kan passere på siden av den traileren, og ihvertfall ikke et vogntog. Og dette autovernet, som står til pynt på siden hvor juvet ligger, raver jo ikke høyere enn 0,5 meter, og klarer neppe å holde igjen hverken mann eller mus hvis ulykken skulle være ute!!

Jeg leste en gang at stamveinettet i Norge var blitt kåret, av svenske trailersjåfører, til verdens dårligste stamveinett, og personlig må jeg si at dette ikke sjokkerer meg. Og når vi vet at bare 5% av norges veinett er klassifisert under "fullgod standard" av veivesenet, ja så burde det ikke sjokkere andre heller! Og vi kan jo spørre om dette er forsvarlig. Er det forsvarlig at man skal være nødt til å ferdes på slike veier som vi her kan se bilder av? 

De rødgrønne går til stadighet ut og sier at ulykkene skyldes menneskelig svikt ettersom vi ikke kjører etter forholdene. Men da spør jeg de rødgrønne, og da spessielt Navarsete, hvordan i h…..mener du at man skal kjøre på slike veier?????

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med tanke på påstanden om at hun har vært delaktig i trippeldrapet på Orderud gård!!!

Skjønner henne godt jeg….eh…?:o/

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som dere kan lese her, så lot jeg meg forføre av mailen fra Netthandelen hvor jeg ble forespeilet muligheten til å komme over kuppvarer av beste sort ettersom alt skulle ut. Og som den svake sjel jeg er så fallt jeg altså for fristelsen. Tenkte bare jeg skulle vise frem "røverkjøpene mine" med det samme jeg sitter her og gaper:

Først har vi altså denne vakre rosa badematten. Denne kjøpte jeg ene og alene fordi jeg eh…..fikk budet på 16 nkr. Det som faktisk var litt morsomt var at den passer som "domatte, og har noen limegrønne dusker, som jo den egentlige badematten er. Limegrønn altså!

Veska var jo egentlig "noen ganger er det helt OK". Den ser ikke imitert ut, til tross for at den er det, og føles slik. Faktisk var den ganske så lik en veske jeg betalte 1500 nkr for et år tid tilbake. Grunnen til at jeg kjøpte denne var at den var…..eh, billig. Ca 100 nkr måtte jeg ut med for denne!

Sekken (hvis man snur den rettveien) var faktisk mere enn ok. Den var igrunnen fantastisk flott og praktisk. Problemet med dette kjøpet er at jeg i et svakt øyeblikk glemte hvor gammel sønnen min er, og sekken er derfor for liten.  Men sånn kan det gå når kjøpelysten går foran fornuft og hukommelse. Dette var jo et kjøp jeg IKKE kunne la gå fra meg. 70 nkr for en sekk som er for liten:o/

Sist, men derimot ikke minst,  kommer disse flotte suppebollene. Disse ble jeg faktisk så fornøyd med at jeg har bestemt meg for å oppdrive resten av serviset. De er passelig dyp og høy og jævla rund. Pris ? nkr, men under 100 lappen tror jeg!!

Sånn er det med den saken. Jeg har nå slettet min profil hos Netthandelen og klippet mitt Visakort i 2. Nå gruer jeg meg bare til utendørs badestampen kommer i neste uke. Jeg har nemlig ikke noe "ute" til overs å plassere denne, ettersom "ute" er fullt av annet som jeg ikke har bruk for!!!

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Personlig så er jeg ikke så veldig opptatt av klær og sminke. Sminke bruker jeg som regel bare til fest og klær anser jeg som noe man trer på seg for å ikke sette andre i en forlegen situasjon. Mitt favorittplagg er en god og vid pysjamasbukse, noe som enhver person med grunnleggende kjennskap til meg kan bekrefte.  Men for all del jeg prøver ihvertfall å kle meg nogenlunde akseptabelt når jeg en sjelden gang forlater husets fire vegger.

I dag, derimot, føler jeg at jeg krysset en grense når det gjelder hva man ikke kler seg i når man skal ferdes ute i allmenheten. At jeg hadde en veldig god grunn til å kle meg som en slik kar man ofte observerer i kornåkerene, nemlig at vi i dag hadde årets søppeltømmerdag, er igrunnen uvesentlig. Det som er det viktige i denne sammenhengen er at vi presterte å foreta lørdagshandelen etter å ha levert lastebilen, men før vi  hadde rukket å vaske oss og skifte tøy! Med andre ord så var vi svarte og illeluktende!!

Jeg merket jo at folk stusset litt idet vi vaset rundt trillende på rusbrus og blandevann, men det slo meg aldri at det kunne være vår noe spessielle odør og utseende som var årsaken til de noe granskende blikk. Gubben har jo vært en del i media en periode så jeg er jo igrunnen vant med at vi får noe oppmerksomhet. Faktisk så ble jeg ikke klar over hvordan vi så ut før jeg stod i kassen og skulle betale. Under neglene mine satt den nemlig en halv soffa og muggen jord. Dæven da ble jeg forlegen. Neglene er jo vitterlig en av de tingene som alltid må være rene og pene på en jente!!

Jaja, jeg fikk nå betalt, til tross for at jeg mistet noe av den sofaen ned i bankterminalen. Jeg hadde jo ingen valg. Her var det bare å bite i det sure eplet samtidig som jeg kommenterte høyt, slik at alle i butikken og i en mils omkrets kunne høre det, at det var en fin dag å reise på fyllinga!!

Da jeg kom hjem ble jeg sittende å fundere. Hvis jeg hadde møtt meg på butikken hva ville jeg ha tenk om meg. Ville jeg ha dratt den slutning at jeg var en av de "fortapte sjeler", eller ville jeg ha antatt at mitt utseende der og da var situasjonsbetinget.  En annen ting jeg også ble sittende å diskutere med meg selv var om hvermannsen ville ha oppfattet meg på en måte hvis jeg dasset rundt i en treningsbukse og gluggs (er det er de heter de stygge hullete skoene), i motsetning til hvis jeg kledde meg i dyre merkeklær fra topp til tå med toypuddeln min i en smekker liten bag av merke Gucci.

Bare for å ha det sagt så dasser jeg helst rundt i en baggy treningsbukse med puddln under armen enn i en ubekvem bukse av et eller annet dyrt merke bare fordi det er det. Merke altså. Samtidig så kan jeg ikke for min bare tid tro at puddln ville ha likt seg i en bag med rosa blomster på. Han er nemlig en fri sjel han:o)

Men hva tror du?  Tror du at vi blir rangert, i forhold til vår aksept i samfunnet, utifra vår klesstil, og i såfall, hva sier en treningsbukse om personen i motsetning til nyeste skrik innen jeans?

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sånn er det med den saken!!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

– Det er horribelt at mange pårørende må lyve og «leke» syke for å kunne pleie sin dødssyke ektefelle, sier stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I en tid da byråkratiet i mange tilfeller krever 2-3 omganger med søknader, klager og anker er dette desverre en realitet. Friske mennesker ser seg nødt til å lyve på seg en eller annen sykdom eller plage for å få muligheten til å ta seg av sine kjære i en sykdomsperiode. Dette medfører igjen til at man, ifølge NAV, bli som lovbryter å regne. I andre tilfeller er det legen som blir den store stygge ulven ettersom han er så snill at han skriver ut sykemelding til tross for at pasienten er frisk som en fisk!

Min Besta og svigermor er i en slik situasjon for tiden. Besta bor per i dag i en omsorgsbolig og har ikke muligheten til å klare seg selv. Hun kan koke seg en suppepose og gå/trille på toalettet men det er så og si det eneste hun er istand til. Hun har epelepsi og en del andre sykdommer, og hvis hun faller så blir hun liggende. Hun klarer knapt å gå med gåstolen og dagen forløper ved at hun sitter i en stol med hjul på (ikke rullestol) og triller seg imellom toalettet, kjøkkenet og senga. Personlig hygiene er rett og slett blitt for slitsomt for henne. 

Da kommunen skulle vurdere om hun var kandidat til å få sykehjemsplass stillte de henne en del spm. Dette var alt fra hva hun klarte selv og til om hun har pårørende i nærheten. På spørsmål om hun hadde pårørende i nærheten så svarte hun jo som sant var, nemlig at hun har en datter boende i samme byen som henne som hjalp henne en del, og en datter i nabobyen. At den ene av disse er inn/ut pasient på psyk og knapt klarer å ta seg av seg selv samtidig som den andre av døtrene jobber 120 % stilling (inkl ekstravakter) la de derimot ikke så veldig stor vekt på. Ifølge avslaget, Quote "pasienten har flere pårørende i nærområdet som støtter og hjelper henne i det daglige".

Besta, og Svigers, er nå igang med runde 2 når det gjelder klage. Alle legene Besta har vært i kontakt med siste årene stiller seg uforstående til hvordan kommunen kan gi henne avslag gang på gang. Svigers, som jobber på sykehjem selv, klarer ikke å skjønne hvordan de kan nekte en person som knapt klarer å løfte maten til munnen sykehjemsplass, samtidig som hun opplever at mange av hennes pasienter er i så fin form at de klarer å gå ut på balkongen og røyke.

Dette har nå utviklet seg til en uholdbar situasjon for alle parter. Svigers jobber jo som hjelpepleier til vanlig, samtidig som kommunen har pålagt henne å jobbe som sykepleier på fritiden. Ikke missforstå, svigers ville aldri omtalt Besta som en jobb, men jeg merker jo godt at dette livet begynner å slite på henne. Og for å si det slik, det blir ikke lettere dag for dag!

Men tilbake til FrP`s forslag. Hadde Svigers hatt muligheten til å ta ut "omsorgslønn" i dag, så hadde livskvaliteten blitt betraktelig forbedret for dem begge. Svigers hadde da sluppet å slite seg halvt ihjel på et underbemannet sykehjem for så å gå til jobb nr 2, som hun tydeligvis er pålagt å gå til ettersom hun er pårørende. Besta hadde følt situasjonen lettere ettersom hun hadde sluppet å føle seg som en byrde, og mest sansynlig hadde svigers sluppet å bli pleiepasient tidligere enn antatt pga at hun rett og slett har slitt seg fullstendig ut!!

FrP. Dere får tommelen min for dette forslaget!!

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er det verste jeg har sett, uttalte en sjokkert Kåre Fostervold (FrP) etter et besøk på et av Hero A/S sine asylmottak i Skien sentrum i går.

Det bor i dag 30 mennesker i dette huset fordelt på 2 etager. De 16 personene som bor i 1 etage deler en komfyr, to toalett og 2 dusjer som ikke har varmt vann. Det eksisterer heller ingen ventilasjon i bygget. Fostervold opplevde også at det på et rom var stuet sammen 4 voksne menn i alderen 19 til 42 år på et rom mindre enn et barnerom. 

I tillegg til de 30 som i dag bor i huset frykter Fostervold at det kommer 11 beboere til. 

Da det ble kjent at Hero Norge skulle etablere asylmottak med 150 plasser i Skien, ble det sagt at det skulle være desentraliserende. Til tross for dette foreligger det i dag planer om at det skal plasseres flere asylsøkere i et mottak i nærheten. Ifølge Karianne Hansen i Helse og sosialutvalget i Skien, er dette strikk i strid med hva de ble lovet, og føyer samtidig til at 70 til 80 asylsøkere i et så lite område vil være en belastning for nærmiljøet. 

Hansen sier videre at kommunene blir overkjørt og etterlyser derfor en undersøkelse av hva slags kriterier UDI legger til grunn i sin anbudsrunde!

—————————————————————————————-

Når jeg leser slike innslag som dette blir jeg forbanna, i tillegg til vettaskremt. Her tar vi imot mennesker med bakgrunner som vi antageligvis aldri klarer å sette oss inn i engang. De blir stuet sammen på små kott uavhengig av kultur og religion, og det er jo ikke vanskelig å tenke seg til at mange av disse menneskene sliter psykisk med tanke på opplevelser fra sine hjemland.

Uverdige forhold, sier Fostervold om dette asylmottaket i Skien.  Tikkende bombe kaller jeg det. Konsekvensene av den asylpolitikken som føres i dag er så skremmende at vi egentlig burde legge oss under dyna og bli der!!!

Hvis vi skal prate rett fra levra her så kan vi jo rett og slett gå så langt som å si at regjeringen, med sin politikk eller mangel av den, regelrett fremprovoserer kriminelle handlinger. Det store spørsmålet er jo når de skal ta ansvar for sine handlinger. Jeg ønsker ikke å lese flere avisoppslag hvor uskyldige mennesker har kommet i skuddlinjen pga at en asylsøker har klikket. Har du?

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har vært så heldig at jeg har fått oppleve å bli kjent med et menneske som innehar absolutt alle kvaliteter når det gjelder å kunne kalle seg et uselvisk og godt menneske!

Da jeg møtte min mann for over 14 år tilbake opplevde jeg å bli tatt imot med en slik enorm varme og imøtekommenhet at det rett og slett ikke finnes ord. Dette er en stor familie og jeg har til dags dato aldri opplevd å bli behandlet med noe annet enn respekt og omtanke, men det er vel først den siste tiden jeg har blitt oppmerksom på hvor de har fått denne hjertevarmen fra. 

Min manns bestemor, eller besta som vi alle kaller henne, er et veldig spessielt menneske. Hun er det eneste menneske jeg noensinne har opplevd å "klikke" med fra første stund, og hun har fortalt meg at denne følelsen om samhørighet er gjensidig, noe som jeg setter enormt pris på. Vi kan prate om alt, jeg og besta, og der andre tripper på tåspissene i redsel for sende henne til perleporten ved å overhode diskutere emnet død, så har jeg og henne hatt mange gode samtaler om dette. Eksempler på dette er om det er riktig å sørge etter å ha mistet en person, hvor man ender, altså himmel eller helvete, kriteriene for å få innpass i himmelen osv osv. Det er jo ikke til å komme unna at Besta er kristen og har derfor et noe annet syn på liv og død enn hvermannsen. 

Den siste tid har helsa til Besta begynt å skrante en god del. Hun klarer ikke lengre å ta seg av seg selv på en tilfredstillende måte, og jeg opplever at hun begynner å bli sliten. Sliten på å kjempe mot det offentlige for å få en sykehjemsplass, og til dels pga dette, sliten på livet. Hun ønsker ikke å være til besvær for noen, men slik som situasjonen er i dag så er hun desverre det, ifølge henne selv. Personlig vet jeg jo at ingen av hennes kjære ser på henne som et problem men jeg kan godt forstå at hun føler det slik. Kontrastene fra å være en hardarbeidende husmor med 6 barn å ta seg av, en gal svigermor å pleie, full jobb og en alkoholisert mann, til å ikke være i stand til å ta seg av seg selv engang er nok hard å føle på. Ordtaket "jeg vil, jeg vil men får ikke til kommervirkelig til sin rett her!"

Jeg og besta hadde en god diskusjon om døden noen uker tilbake. Hun fortalte da om en samtale hun hadde overhørt mellom min mann og hans søskenbarn da de var barn. Han ene hadde erklært at den verste dagen i hans liv kom til å være den dagen hans tante, altså min svigermor, døde. Min mann derimot, var ikke enig i denne uttalelsen overhode. Ifølge han kom den verste dagen være den dagen besta forlot denne verden. Etter å ha fortalt meg dette lo hun. Hvorfor hun lo er jeg litt usikker på, men jeg vil jo anta at hun rett og slett ikke kjenner sin vekt i gull. 

Jeg og min mann har diskutert dette mang en gang, altså hvordan den dagen besta forlater verden kommer til å oppleves, men jeg er ikke enig med han. Jeg er enig i at dagen kommer til å bli forferdelig tung å bære, men i motsetning til han, ønsker jeg ikke å gråte. Jeg kommer til smile og tenke på alt dette mennesket har tilført andre. Og ikke bare det, jeg strekker meg faktisk enda lengre og føyer til at han er egoistisk som regelrett krever at hun skal sitte og ha det vondt fremfor å forlate dette jordiske liv. Jeg sa det rett ut "den dagen hun forlater oss er hennes tid inne!"

Jeg fortalte om denne samtalen til Besta ble hun hverken sjokkert eller stille. Tvert imot hun var 100 % enig. Som hun sa, livet på jorda var bare en del av det store, og hun gruet ikke for fortsettelsen. Det eneste hun gruet seg for var om overgangen mellom det jordiske liv og fortsettelsen kom til å bli smertefull. Dette er faktisk noe hun snakker om ofte i tillegg til en annen ting, nemlig hvordan det kommer til å gå med familien den dagen hun er borte. Her om dagen så ble jeg gjordt oppmerksom på en uttalelse hun hadde kommet med noen dager tilbake. "Jeg må jo bare holde meg i livet så jeg kan hjelpe dem som trenger det!"

Og det verste av alt er at jeg vet hun mener det!!!!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Per i dag er det hos NAV registrert 335 796 mottagere av uførepensjon.

Da vi i dag kan skryte av rekordlav arbeidsledighet, er det en annen gruppe i samfunnet vi ikke kan skyte av, når det gjelder antallet, nemlig uføre. Siden 31.03.2007 og frem til i dag har antallet mottagere av uførepensjon steget med 5 864 personer, eller 1,74 prosent. 

Når det gjelder antallet på tidsbegrenset uførestønad så økte denne gruppen med 7 223 personer fra 31.03.2007 til 31.3.2008. Andelen som fikk tidsbegrenset uførestønad av totalt antall uføremottakere var 11,9 prosent per 31.03.2008. Til sammenligning var andelen 9,9 prosent 31.03.2007. 

Figuren viser antallet personer med uføreytelser per. 31.03.00-31.03.08

 Kilde nav

Som vi kan se er denne en raskt voksende gruppe, og mens gjennomsnittsnordmannen kan skryte på seg rekordvekst når det gjelder både det ene og det andre, så kan vi jo spørre om denne gruppen rett og slett er glemt?

Jens Stoltenberg, med den rødgrønne regjeringen i ryggen, erklærte krig mot fattigdommen i Norge da de tok over. "Fattigdommen skal bekjempes", uttalte han ved mang en anledning. Resultatet av dette har vi vel hørt om mang en gang nå, nemlig tidenes løft til minstepensjonistene og unge uføre. Men det store spørsmålet er jo hvordan de opplever dette løftet, og det er her det blir noe spessielt.

———————————————————————

Grunnpensjon

Grunnpensjonen vert berekna uavhengig av tidlegare arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (butid i Noreg). Kortare trygdetid gir lågare grunnpensjon.

Full grunnpensjon for einsleg tilsvarar grunnbeløpet (1 G). For ektefeller og sambuarar er full grunnpensjon 85 prosent av G

Tilleggspensjon

For å få tilleggspensjon må du ha tent opp pensjonspoeng i minst tre år. Likningskontoret fastset årlege pensjonspoeng på bakgrunn av arbeidsinntekt.

Storleiken på tilleggspensjonen er mellom anna avhengig av

• kor mange år du har tent opp pensjonspoeng
• kor høg arbeidsinntekta har vore i oppteningstida
  

Forsørgingstillegg

Forsørgingstillegg er behovsprøvd, og kan ytast for

• ektefelle som ikkje forsørgjer seg sjølv ved eiga inntekt
• barn under 18 år som ikkje har egen inntekt.

Fullt forsørgingstillegg for ektefelle er 50 prosent av grunnbeløpet. Fullt forsørgingstillegg for kvart barn er 40 prosent av grunnbeløpet.

Forsørgingstillegget vert redusert eller fell bort om inntekta vert høgare enn ein fastsett sum.

———————————————————————————–

La oss ta et eksempel på hvordan denne utregningen kan påvirke økonomien til en ufør med forsørgertillegg som tilleggspensjon. Jeg er per i dag mottaker av disse 2 stønadene så jeg føler meg igrunnen kvalifisert nok til å uttale meg på mine vegne. 

Jeg har, som de fleste andre, opplevd at grunnbeløpet (G) har gått opp, noe som igjen viser seg ved at andelen ren uførestønad har gått opp. Personlig hadde jeg planer om å gå til innkjøp av både shampagne og indrefilet av beste sort da jeg ble oppmerksom på dette, men jeg oppdaget jo raskt at jeg hadde tatt gleden på forkskudd. Inn på min konto kom det nemlig ikke et øre mere enn før "tidenes løft", til tross for økende strømpriser, dyrere drivstoff, dyrere sfo, dyrere kollektiv og høyere rente. 

Men hvorfor opplever ikke jeg å få mere utbetalt i mnd enn før så lenge grunnbeløpet er gått opp? 

Svaret er enkel. Ettersom den rene uførestønaden gikk opp, så ble forsørgertillegget justert ned like mye. Ergo, utbetalingen er like stor/liten som før!

Det er da jeg spør: Ble vi lurt? Var dette "tidenes løft" bare et spill for galleriet, og når kommer det løftet som skal gir oss muligheten til å følge den enorme prisoppgangen vi har opplevd, og kommer til å oppleve, i tiden fremover? Bare her i mitt fylke ble vi i går gjordt oppmerksomme på at strømmen kommer til å koste 47 prosent mer i utgangen av september enn den gjorde i begynnelsen av mnd!!

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er svaret hun gav til FRP`s stortingsrepresentant, Gjermund Hagsæter.

"Det er aktuelt å justere fartsgrensene etter veienes sikkerhetsmessige
standard, sier Navarsete. Det betyr blant annet at farten justeres opp
på nye trafikksikre veier, melder Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)"

Navarseter føyer seg dermed inn i rekken av regjeringens disipler som tar til orde, og støtter, noe FrP allerede har foreslått!!

pst. Om dette siste stuntet har noen sammenheng med den påståtte råkjøringen til Navarsetes sjåfør, vites ikke derimot ikke!!!

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende