For dem som ikke har lest dette så startet jeg i går min egen lille etterforskning når det gjelder hvem og hva som bestemmer Statens Innkrevningssentrals satser, når det gjelder livsopphold i forbindelse med en utleggsforretning.

Jeg kom da frem til at det skiller ca 5 000 kr når det gjelder hva SI mener at en familie trenger for å dekke det mest nødvendige (inkl strøm og helseutgifter) i forhold til det SIFO mener man trenger for å leve et nyktern og sparsommelig liv. 5 000 kr i favør for SIFO selvfølgelig!!

Etter å følt meg som en kasteball imellom de forskjellige instansene og etatene i går følte jeg meg 100% sikker på at den personen jeg fikk nummeret til ved gårdagens slutt, var den personen med svaret på gåten. Dette fikk jeg jo bekreftet av Finansdepartementet i går. SI er underlagt Skattelovavdelingen!

Jeg var nesten som et barn da jeg hørte det ringte. Endelig skulle jeg få svaret jeg har ventet på, trodde jeg, men beklageligvis så var ikke dette hespetreet som sitter på svarene enig i. Hun påstod at hun ikke satt på slike opplysninger og henviste meg tilbake til SI. 

Nei, sier jeg. Jeg startet denne stafetten med å ringe SI. SI ba meg ringe Barne- og Likestillingsdepartementet. Barne- og Likestillingsdepartementet ba meg ringe tilbake til SI, hvor jeg fikk snakke med en jurist. SI ba meg så om å ringe til Barne- og likestillingsdepartementet og henvise til en lov, og dette gjorde jeg. Hos Barne- og Likestillingsdepartementet fikk jeg vite tallene fra denne spessielle "loven", som forsåvidt handler om beregningssatsene når det gjelder barnebidrag. Barne- og Likestillingsdepartementet kunne derimot ikke svare for hvorfor SI bruker deres satser, ettersom disse er laget spessielt til fastsetning av barnebidrag. På spørsmål om hvem som beregner seg frem til disse tallene svarte hun Finansdepartementet. Jeg ringte så til Finansdepartementet og fikk da bekreftet at SI ligger under dette departementet, og at skatteavdelingen der var rette avdelingen å ringe. Stemmer ikke dette?? Jo, men hun hadde ikke svarene, sa hun. Dette var noe jeg måtte ta opp med SI!

Dæven steike nå begynte det å koke i meg, og jeg bestemte meg for at jeg ikke kom til å legge på før jeg hadde talt min sak. Jeg forteller da om aviket mellom SI og SIFO`s tall, og føyer til her, som så mange ganger før, om hun er klar over at SI`s satser er med på å skape et fattigdomsproblem!!

Ikke et ord i røret. Hallo? Stemmer det ikke at SIFO er deres samarbeidspartner og at dere bruker disse tall til beregninger? Jo, det stemte, men hvis jeg fant noe galt med deres tall så måtte jeg kontakte SIFO. Nei, sier jeg. Jeg finner ingenting galt med SIFO`s tall, jeg finner noe galt med SI`s tall, og er en avdeling som er underlagt Finansdepartementet, og til sist, skattelovavdelingen. Det er du det!!

Vel, jeg ble ikke smartere av denne samtalen. Jeg fikk derimot beskjed om å skrive en mail til Finansdepartementet og legge frem saken min, og hvis det viste seg at noe var galt så måtte dette taes opp i høyere hold. Hvem denne mr "Høyere Hold" er, sa hun derimot ingenting om!!

Nå sitter jeg egentlig med en følelse av at ingen vet hva noen gjør i dette opplegget, noe som jeg jo til en viss grad fikk bekreftet i går, men hvor ille det faktisk står til ante jeg ikke!!

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk en forespørsel i dag om jeg ville ta meg bryet å poste dette innlegget på vegne av Christian, og som den gode samaritan jeg er så kunne jeg jo ikke si nei!!!:o)

Veien til helvete er brolagt med
sosialdemokratisk politikk og "velmenende" byråkratisk
overstyring.

En personlig studie.

Jeg heter Christian.
Jeg er allergisk, kanskje landets mest allergiske sådan. Det er egentlig
uinteressant. Poenget er at jeg er allergisk, og samfunnet er ikke lagt opp for
slike som meg.

Samfunnet i Norge er lagt opp for de friske, de som
tilhører middelklassen, de som ikke trenger hjelp i krisetider. De som tror at
helsekøer ikke er noe som angår dem, de som tror at et rikt land er det samme
som rike innbyggere.

Sannheten er en annen.

Sannheten er at Norge
som nasjon har masse penger, syltet ned i aksjer, som blir verdiløse hvis den
internasjonale finanskrisen vi nå aner konturene av utvikler seg i retning av
det som i sin tid utløste det man kalte "The great Depression". Vi har en
infrastruktur som bare kan sammenlignes med særdeles fattige land.

Hver
eneste gang Jens & Co. er på TV, fortelles det at FN 5 år på rad har kåret
oss til "verdens beste land å bo i". Vel, grunnlaget er syltynt, når man vet at
nå skal for eksempel Voksentoppen Astma/Allergisykehus ( for barn ) legges ned,
vi har ikke penger…! De tre ( 3 ) kriteriene for å bli kåret til "verdens
beste land" er følgende:

1. Brutto årslønn.

2.Forventet
levealder.

3.Utdanningsnivå.

Her har man glatt utelatt at vi
samlet sett har verdens høyeste skattetrykk, alle bil/særavgifter innkludert. At
våre skoleelever ligger på bunnivå i Europa, universitetet i Oslo ligger på 177
plass internasjonalt.

Min spådom er at mens våre folkevalgte sparer
oss til fant, vil vi stadig oftere få høre om at vi er så rike, at vi er verdens
beste land å bo i, osv osv.

Dette er arroganse fra våre makthavere som
mangler sidestykke i nyere historie.

Christian Didriksen,
Sande

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I disse finanskrisedager er det mange av oss som har opplevd, eller kommer til å oppleve, å motta mindre hyggelig post fra Namsmannen og/eller SI (Statens Innkrevningssentral), og det var i forbindelse med at en god venn i går fikk et slikt brev at jeg fattet interesse for disse instansene. For hvem/hva er det egentlig som fastsetter hvor mye de har ryggdekning for når det gjelder å grafse til seg av inntekten din?!

I utgangspunktet skulle man jo tro at dette skulle bli en enkel oppgave, men dengang ei. 

Jeg startet min lille etterforskning på SI`s hjemmeside. Målet var å finne ut hvor mye de mener en familie på 4 trenger for å få til sitt daglige brød. Denne oppgaven var i og for seg ikke så veldig vrien:

————————————————————————————

Livsoppholdssatser

Opplysninger om livsoppholdssatser som SI bruker som grunnlag i sin saksbehandling.
Med livsopphold menes her utgifter til helt nødvendige vare og
tjenester som: Mat og drikke, klær og sko, transport, strøm/oppvarming,
helsestell, TV-lisens, avis, telefon, innboforsikring, livsforsikring
etc.

Livsoppholdssatser for utleggstrekk, ettergivelse,  skattemotregning o.l. Månedlige beløp.

Livsoppholdssatser under utenrettslige/rettslige gjeldsordninger.
Månedlige beløp.

———————————————————————————–

Etter å ha regnet litt på det kom jeg frem til at en familie på 4, mor samboer og 2 barn (6 og 13 år)  etter en utleggsforretning må belage seg på en "livsopphold" på 17 441 kr per mnd. 

Jeg erindret plutselig at jeg for en tid tilbake var inne og kikket på SIFO`s Standarbudsjett for 2008. 

På denne siden finner man, i tillegg til en utrolig bra beskrivelse av budsjettet, en kalkulator  hvor man med noen få tastetrykk kan finne ut hvor mye man minimum må ha (eksl boligutgifter, strøm, helseutgifter etc) for å dekke de helt elementære utgiftene i 2008.

Jeg la så inn opplysningene som var nødvendige, og endte da opp med dette skjermbildet:

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et lik på kjøkkenet hindret ikke Jaswinder Singh i å servere sine gjester Kebab!!

Han var ikke snau han godeste Jaswinder Singh etter å ha opplevd at en av hans ansatte avgikk ved døden. Istedenfor å stenge kebabsjappen i respekt for den avdøde, fortsatte han driften av sjappa som om ingenting hadde skjedd. At avdøde lå på kjøkkenet var tydeligvis ingen hinder for denne serviceinnstillte karen. 

Nå er mannen idømt en bot på 40 000 nkr for brudd på hygieneregelverket. I løpet av rettsaken kom det i tillegg frem at mattilsynet hadde funnet en død rotte under en kjele på stedet tidligere!!

Jaja. Død rotte under kjelen eller død mann på kjøkkenet. Ingenting stopper tydeligvis denne mannen når det gjelder å yte service til sine gjester. Personlig så føler jeg jo at denne boten er noe urettferdig. Det han egentlig burde mottatt var en utmerkelse for sin opptreden ettersom han jo helt klart beviser noe som veldig mange i servicenæringen har glemt, nemlig "kunden kommer alltid først!"

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men det de glatt glemmer å si noe om er at hadde ikke ikke vært for den Amerikanske stats innblanding i utgangspunktet, så hadde ikke denne krisen vært et faktum i dag!!

Enkelt og greit forklart. Det som skjedde på begynnelsen av dette århundret var at det var så mange husløse i USA uten midler til å kjøpe bolig at det ble iverksatt  statlige tiltak/reguleringer slik at disse menneskene skulle få denne muligheten.

Da bankene etterhvert skulle begynne å kreve tilbake disse pengene viste det seg umulig. Mange av disse menneskene har fortsatt ikke penger til å sitte med slike boliger, og lån. 

Bankene får da ikke pengen sine og folk blir husløse, igjen.  Ifølge New York Times så er det per i dag 8,8 millioner mennesker som risikerer å bli husløse. Det vil si det samme som 10,3 % av den amerikanse befokning sliter. Ifølge avisen er det den største boligkrisen i moderne tid, samtidig som at de tiltakene som er blitt iverksatte har vist seg veldig lite effektive!!

Det er da jeg må spørre. Er finans og bolikrisen et resultat av "det frie marked" eller på grunn av den amerikanske stats innblanding i utgangspunktet??

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av mine norske favoritter i sjangeren metal, nemlig Kampfar!!

Kampfar er et band med tilhørlighet i Fredrikstad/Sarpsborgområdet. Til tross for at markedet i Norge per i dag er ikke er av det største når det gjelder denne sjangeren, er de desto større i Tyskland, Belgia og Nederland. Hvorfor det er så vanskelig å slå igjennom i Norge vet jeg ikke,  men det er jo en kjennsgjerning at vi heller spiller Sputnikk og Rune Rudberg før vi setter på en plate med litt trøkk i!!

II.I.III

Det som er noe spessielt med Kampfar er tekstene deres. Tekstene består av lyriske beskrivelser av Norge på den tid troll og troldom var en hverdagslig affære:

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Situasjonen er som følger:

Torsdag kveld ringer det på døren. Jeg er litt skvetten av meg så jeg lukker ikke opp døren, men kikker ut soveromsvinduet. Utenfor utgangsdøren står det imidlertid ingen. Jeg lo godt for meg selv i det jeg slo av lyset og satte meg på vakt. Her skulle jeg virkelig lure luringene neste gang de kom!!

Vel vel. Minuttene gikk og ingenting skjedde. Etterhvert ble jeg rett og slett lei av å sitte deg som en katt på musejakt. Ryggen begynte også å låse seg, så jeg bestemte meg for å avbryte "krigen". Idet jeg forlot min post observerte jeg 4 unger komme springende frem fra en hekk. Noen kjente jeg, noen ikke.

"Ringe på døra og stikkeleken" er noe de fleste av oss har deltatt på. Det er bagatell. Fredag morgen derimot ble vi klar over hva formålet med å ringe på døren var, nemlig kattebæsj. Denne var pent plassert ved siden av utgangsdøren. Den la på en pappbit, så jeg humret faktisk for meg selv og tenkte at dette jo var ganske så oppfinnsomt. Jeg skulle nok "riste" de ungene litt, men jeg anser dette som en barnestrek på lik linje med "ringpådørenogstikkleken"!

Men…..i dag da jeg skulle hente posten fikk jeg meg en noe ubehagelig overraskelse. Min første tanke var jo at postkassen var noe uvanlig full, og jeg skal ikke benekte at det kom noen mindre pene gloser både til Sportsmann og Sparkjøp som til stadighet sender meg denne dritten jeg i utgangspunktet hverken har bedt om å få, eller ønsker å få. Men for å si det slik, dritten fra Sparkjøp var en bagatell i motsetning hva som befant seg under. Halve postkassen var nemlig full av go gammaldags hundebæsj. 

Fy faen, tenkte jeg for meg selv. Hvem er det jeg har støtt nå? Er det noen fra bloggen som ikke liker meg og som dermed har sporet meg opp, eller er det noen som er ute etter å ta gubben min ettersom han til tider er å observere i aviser og lignende?!

Etter å ha forsøkt å dra opp lønnslipper og dagens dose regninger bestemte jeg meg. Dette skulle faen ikke jeg ta meg av, og som den gode etterforsker jeg er så bestemte jeg meg for å kontakte "hun som vet alt", nemlig nabokjerringa. 

Nabokjerringa hadde ikke sett noen utføre udåden, men hun hadde sett 4 unger hente noe i matsøpla hjemme hos hun ene. I tillegg hadde hun hørt en kommentar som lød "usj, dette lukter ikke godt". Ifølge henne så lyste det lang vei at de var ute på djevelskap!!

For meg var det nok info til å trekke konklusjonen om hvem som var synderne, og jeg trasker så opp til synder nr 1 og ringer på døra. I utgangspunktet hadde jeg planer om å oppføre meg voksent og dannet i denne situasjonen, men idet jeg så jentungen kokte det rett og slett over for meg. "se til helvete å kom deg ned her" lød de første ordene som kom ut av munnen min!

"Ka i hælveta e det du har gjort", spør jeg henne idet hun kommer ut. Tanken på at hun i går var inne her og latet som ingenting gjorde desverre ikke situasjonen bedre, for hennes vedkommende!

"Jeg? Jeg har ikke gjordt noe", svarte hun med skjelvende stemme.

"Åh, så du har ikke tømt hundebæsj i postkassen min", spør jeg henne så, vel vitende om at jeg har funnet gjærningsmannen.

"Nei, det  har jeg ikke", svarer hun så. Jeg er nå på bristepunktet. Ikke bare har hun vært med på å fylle postkassen min med bæsj, vært inne her i mange timer i går, og nå står hun her og lyver meg rett inn i øynene?!

"Står du verkeli dær å lyg mæ rætt opp i auan? Æ veit at du va me på detta. Folk har sett dæ hente driten ætte hundan dokkers i matsøpla dokkers. Kom dæ inn og hent vaskebøtta og pose og ta opp driten ætte dokker!"

"Buhu, jeg var ikke alene. ___og___og___var også med på det, buhuhuu".

Jeg sa til henne at jeg var klar over det og at jeg skulle gå bort og hente dem også. Hun skulle slippe å gjøre dette alene. 

Hos mistenkte nr 2 og 3 (søsken) dukket det derimot opp et lite hinder. Mor i huset var nemlig hjemme, og i motsetning til å utføre en "kollektiv avstraffelse", nemlig å ta opp dritten etter seg, så var hun mere opptatt av å finne ut hvem som fysisk puttet driten oppi kassa, og det var jo selvfølgelig ikke hennes døtre. De er jo perfekte i hennes øyne, som jo alle barn er i sin mors øyne. 

"Veit du ka", sei æ. " Æ drit oppi kæm som fysisk putta driten i postkassen min. De va 4 støkka som blei sedd fliranes nedover veien med posen i handa. De va fire støkka om detta. Det e alltid en som gjør den "verkelige" ugjærningen, men de va 4 om detta!"

Det hadde jo vært veldig rart om de var 8 hender som holdt i posen idet de fyllte kassa mi med drit, så å dra ut enkeltpersoner i denne sammenhengen føler jeg blir feil!!

Så var det på tide å kontakte tiltalte nr 4. Han bor ikke i dette boligfeltet så jeg gikk inn og ringte. Han stillte seg selvfølgelig uforstående til anklagene. Han hadde rett og slett ikke anelse om hva jeg pratet om. Nå hadde jo de andre 3 allerede "angitt" 4 mann, så jeg var jo 100% sikker på at han løy, og jeg ba han derfor om å innfinne seg ved postkassen 10 min senere. Om han fikk det med seg eller ikke er jeg imidlertid usikker på ettersom han la på telefonen. Små j…..la fan meg på telefonen!!

Jeg hadde bestemt meg for at han ikke skulle slippe unna så jeg ringte mora hans. Jeg forklarte situasjonen til henne og sa at han måtte komme og hjelpe jentene og gjøre ren postkassa. Han hadde vært med på dette og da skulle det nå bare mangle at ikke han gjorde sitt. Og han var ihvertfall ikke uskyldig i og med at det var han som "fysisk" tømte posen i kassa mi. Jeg sa jo ikke dette til henne ettersom jeg var innstillt på behandle dette som en kollektiv ugjærning.

Men hvis du trodde at jeg fikk den gleden å oppleve en beklagelse fra mor så tar du feil. Hun var hverken imøtekommende eller beklagende, men hun fikk da breket frem et "ja jeg skal gi han beskjed". 

Nåvel. Postkassen er nå rengjordt av jentungene til tross for at jeg ba dem la det være noe igjen til gutten. Ikke har jeg fått en beklagelse fra hverken gutten, mora eller faren til tross for at de er blitt gjordt oppmerksomme på dette, og for å være ærlig så betviler jeg vel på det sterkeste at jeg noensinne får høre eller se noe av dem. Dette basert på tidligere hendelser. Guttungen er noe man kjapt kan klassifisere som en ramp, og hvis man er så uheldig at man gjør foreldrene oppmerksom på at han har gjordt noe galt så vet man aldri hva man møter. Husker den gangen jeg fortalte henne at sønnen hennes puttet en servelatpølse i penalhuset til jentungen min. Da reiste hun seg opp fra stolen og skulle til å fly på meg. Heldigvis så var det noen som så det som var på vei til å skje og rakk derfor å stille seg foran meg!!

Men nå er nå saken som den er. 4 stk 12 åringer fyllte postkassa mi med hundebæsj. 2 av dem rengjorde kassa. Den 3 ble tydeligvis fritatt fra oppgaven av sin mor, og den 4 har jeg ikke hørt et pip i fra. For min del er saken ferdig og oppgjordt når det gjelder 2 av jentungene. Jeg har hatt en lang prat med dem og de har beklaget på det sterkeste. Men hva med guttungen? Hvordan skal jeg håndtere han? Jeg kan jo ikke tvinge han til å prate med meg, og så lenge jeg risikerer å få en "halvåtter" av hans mor så er jeg helt blank her jeg sitter!

Noen som har råd? Please? 

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jaja. Vi er jo hverken spessielt intelligente, sunde, friske eller av de best utdannede. Skulle jo egentlig bare mangle at vi ikke fikk denne utmerkelsen som en liten bonus!!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter at Tale tryglet og ba om at jeg skulle delta i "selskapsleken" bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne skuffe henne!

1) 
Se deg raskt rundt om i rommet du befinner deg i akkurat NÅ. Skjenk deg en durabelig dose rødvin og finn fram den nærmeste boken du ser (IKKE se på edderkoppene på veggen eller de rosa elefantene. De er bare i hodet ditt og finnes ikke på årntli’)

3) 
Hvis du er såpass edru at du føler deg i stand til det; Finn den femte setningen på siden. Hvis ikke, vent til i morgen og begynn forfra på pkt. 1) etter en god egg, vodka og bacon-frokost.

6)
Send leken videre til minst fem andre personer og krediterer den som sendte selskapsleken til deg.

Det var bare bilde på side 123 i "Viser og Barnesanger", så det ble side 122.

Lat varmen frå ein som som er glad i deg

tenne stjerner i mørkaste natt!

Gjev meg handa di når det kvelnar,

Disse setningene tolker jeg som ord fremkallt av kjærlighet. En kjærlighet så kraftfull at den forvandler natt til dag. En kjærlighet så sterk at moder jord står parat. En kjærlighet så vakker at ingen kan forstå, hvordan mennesker kan føle slik mens verden går i stå!! 

I utganspunktet så leste jeg "kommenter linje 5", og da kom dette lille trilleriet:

Låt varmen frå ein som er glad i deg varme din stivfrosne kropp

Låt varmen frå ein som er glad i deg mjukne ditt hjerte så hardt

Låt varmen frå ein som er glad i deg gje deg et ørlite håp!

Jeg sender herved denne leken/utfordringen videre til disse 5:

Ketil

Collins

Colaman

Rød stemme

Amazing Grace

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går ble vi gjordt oppmerksom på denne triste saken. Her er det, ifølge brevet, en mor som har sendt ut en "bekymringsmelding" til beboerne i et boretslag i Levanger med navn og adresse til en påstått pedofil.  Jeg skriver her påstått ettersom det viser seg at denne påstanden ikke har rot i virkeligheten!

Hva som er årsaken til at denne mannen har blitt hengt ut på denne måten har jeg ingen formening ettersom ingen per dags dato vet hvem som har skrevet brevet, men hvis det er en ting vi alle må være enige om så er det at dette er en sak som burde bli slått hardt ned på den dagen de finner avsenderen. Ifølge mine mannlige bekjente så er det å bli hengt ut som pedofil det som topper listen over mareritt de kan komme opp i, og jeg vil derfor benytte muligheten til å uttrykke min medfølelse til alle dem som på et eller annet tidspunkt har blitt uthengt på grunnlag av dette!!

Nå viser det seg jo at denne mannen er uskyldig forhåndsdømt, men hva om han ikke var det? Hva om han var en domfellt pedofil som var flyttet inn i nabolaget. Hadde saken stillt seg anderledes da? 

Umiddebart ville jeg ha svar ja på det spørsmålet, og det gjorde jeg også i denne bloggen. Som mor ville jeg ha ønsket å vite. Ikke fordi jeg skulle brukt denne informasjonen til å drive personen ut fra nabolaget, men bare fordi!!!

Jeg ble i den bloggen jeg henviser til kritisert ettersom jeg ønsket å vite, samtidig som personen som ikke likte svaret mitt sidestillte pedofile med tyver, ranere, narkotiaselgere, skattefuskere og en del andre kriminelle i lovens navn. Poenget han var at så lenge en person har sonet sin straff så har han "gjordt opp for seg" og fortjener derfor ikke å bli stigmatisert. I tillegg gjorde han et poeng av at det er opp til retten å bestemme om det er fare for gjentagelse!!

For det første så skjønner jeg rett og slett ikke den siste kommentaren. Jeg har til dags dato aldri hørt om at noen i Norge har fått forlenget straffen sin ettersom de har blitt vurdert som "fare for gjentagelse" idet straffen er ferdig sonet. I en rettsak så blir man dømt for den ugjerningen man har begått og ingen jury eller dommere kan med 100% sikkerhet vite om personen kommer til å begå kriminelle handlinger den dagen man er en fri mann. Faktisk så viser jo statistikkene at det er mange gjengangere som i dag soner sine straffer, men det er en annen diskusjon!!

Mannen sidestiller altså en pedofil med en tyv. Det vil jo si det samme som at man sidestiller pedofili med et tyveri. Problemet med denne sammenligningen er at en pedofil er en person med en psykisk lidelse og de pedofile handlingene blir da begått pga denne. Et tyveri blir i utgangspunktet begått av friske mennesker og det finnes ingen felles sykdomsbetegnelse på de som begår et tyveri, eller skattesnusk, eller trygdesvindel!!

Men har vi egentlig noen grunn til å frykte en pedofil som har sonet sin straff?

Per i dag finnes det ikke medisiner som med 100% sikkerhet kan kurere en pedofil. Det har blitt foreslått kastrering av pedofile. Dette virker for noen, men som oftest vil ikke dette ha noe effekt på seksuelle mønstre allerede er etablert!!

En studie fra Minnesota av 767 pedofile og voldtektsforbytere viser at de som gjennomgikk en psykologisk behandling oftere ble arrestert igjen, enn de som ikke hadde gjennomgått denne behandlingen. I Canada er det blitt utført en kartlegging av løslatte pedofile i 20 år, og denne viser en tilbakefallsprosent på hele 43%, uavhengig av terapiform. En annen ting man kan lese av denne kartleggingen er at jo grovere forbrytelse, jo større sjanse for tilbakefall!!!

Når det gjelder spøsrmålet om vi har noe å frykte? Basert på informasjon om denne lidelsen og tilbakefallsstatistikker må jeg desverre si meg nødt til å svare ja! Ikke fordi jeg mener at en pedofil er en stygg forferdelig person som kun har en ting i hodet, nemlig å skade våre barn, men med tanke på at dette er en syk person som det ikke finnes en bra nok behandlingsopplegg for!!

———————————————————————————–

Avsluttningsvis vil jeg bruke "klipp og lim" fra en side hvor en pedofil ramser opp noe han anser som myter om pedofili:

Fem myter om pedofili

Hvem er de pedofile? Hvordan er de?

Da jeg først forsto at mine følelser er hva man kaller pedofili,
forsto jeg også at det fantes en forskjell mellom hvordan mange tror
pedofile er og hvordan de i virkeligheten er.

Jeg måtte konfrontere mytene om pedofili. Hvordan kunne jeg være
pedofil? Jeg var ikke en gammel mann. Jeg var ikke interessert i
barnehagebarn. Ikke var jeg noen gotterimann heller; det falt meg
ikke inn å lokke noen med sukkertøy. Jeg var ikke blitt misbrukt. Så
hvordan kunne jeg være pedofil?

Det alminnelige bildet av mennesker som er seksuelt tiltrukket
barn stemte ikke. Det var bygget på myter.

Så hva er da mytene om pedofili?

Myte 1 : Alle pedofile er gamle menn

Feil. Pedofili er en seksuell legning og utvikles tidlig
i livet. Det kommer bare an på når du erkjenner hvem du er. Det
finnes pedofile i tenårene, det finnes pedofile som er tjuefire. Det
finnes pedofile i tretti-årene, som er førti og femti.

Det finnes nok nitti år gamle pedofile også, og de som
er senile, men jeg har aldri møtt dem.

Du har en seksuell legning. Den kommer tidlig, men kan
tåkelegges av krav til konformitet. Jeg ble fullt bevisst min
legning når jeg var rundt tretti. Når jeg i dag ser tilbake, kan jeg
forstå hendelser og følelser i et nytt lys, og jeg skjønner at jeg
hadde disse følelsene lenge før, bare at ordet på dem ikke var
pedofili.

Og så finnes det kvinner som er pedofile. Er ikke det
rart? I alle aldre der også. Hvordan kan det være mulig? Da er
pedofile ikke bare gamle menn, men et helt alminnelig gjennomsnitt
av befolkningen.

Myte 2 : Alle pedofile vil presse barn til sex

Feil. Jeg har aldri presset noen til sex. Ikke barn,
ikke voksne, ingen noensinne. Hvorfor skulle jeg være tilbøyelig til
det? Dette er en av de mest sårende påstandene man kan komme med.

Den seksuelle legningen pedofili har ingenting med vold,
aggresjon og trakasseri å gjøre. Om du har en hensynsløs oppførsel,
så er ikke det relatert til noen bestemt seksuell legning.

Mange vil kanskje si at siden barn er mer forsvarsløse,
mer uvitende, mindre i stand til å gjøre motstand mot tilnærmelser,
så vil det være ‘naturlig’ for pedofile å presse barn til sex. Jeg
har følgende spørsmål til alle menn: gitt at du kom over en kvinne
som var beruset, forsvarsløs og ’tilgjengelig’, ville du da tatt deg
friheter? Ville du utnytte situasjonen? Ville du presse henne til
sex? De fleste menn vil naturligvis svare nei til dette. Ens
oppførsel i slike situasjoner bestemmes ikke av hva man kan
slippe unna med (eller tror man kan slippe unna med) men er basert
på egne grunnleggende holdinger og vurderinger.

Vi baserer vår oppførsel på vår evne til å sette oss inn
i andre menneskers væren. Dette kaller vi empati. Pedofile har
(kanskje mer enn andre) en evne å se på barn som hele mennesker, til
å behandle dem med respekt og identifisere seg med dem. Derfor vil
vi ikke utsette dem for ubehageligheter.

Myte 3 : Alle pedofile vil ha sex med fireåringer

Feil. Jeg har aldri villet ha ’sex med fireåringer’.
Flertallet pedofile, meg selv inkludert, er tiltrukket unge rundt
ti-elleve, med et aldersspenn fra syv år til fjorten år.

Alderen i seg selv er ikke det vesentlige. Det er
personligheten til vedkommende som er avgjørende. Du tiltrekkes dem
som sender ut seksuelle signaler. Dette skjer vanligvis fra
tiårsalderen, men det er ingen regel her. Det kan skje tidligere,
det kan skje senere. Det er ikke mulig å gruppere mennesker etter
alder og uttale seg generelt om dem.

Jeg er ikke interessert i ‘barn’. Jeg er interessert i
unge mennesker. ‘Barn’ for meg er en betegnelse på dem som ikke er
bevisste om seg selv. ‘Barn’ har snørr under nesen og roper på
mamma. Unge mennesker derimot, har en erotisk utstråling fordi de
vet at de er til og er attråverdige.

Jo, det finnes pedofile som er tiltrukket de på fire
også. Behovet for kroppskontakt kjenner ingen alder. Da gjelder det
bare å ta ekstra hensyn og være ekstra forsiktig.

Ordet ’sex’ har en helt bestemt betydning for de fleste
voksne. Å ‘ha sex’ vil for de fleste si å ha samleie. For pedofile
dreier sex seg først og fremst om kroppskontakt uten penetrering.
Det er det vi drømmer om. Du kan ikke ha sex med de unge på samme
måte som du kan med voksne. Dette er noe vi vet utmerket vel.

Myte 4 : Alle pedofile ble seksuelt misbrukt som barn

Feil. Jeg ble slett ikke seksuelt misbrukt som barn. Jeg
hadde få seksuelle opplevelser som barn, og det lille som skjedde
var ikke traumatisk.

Det er mitt inntrykk fra kontakt med andre pedofile at
de aller fleste ikke hadde sex med voksne når de var unge. Og
om de hadde det, så ble det som skjedde ikke oppfattet som negativt.
Det finnes unntak, naturligvis. Det finnes dem som ble seksuelt
misbrukt, men de sier at dette ikke er forklaringen på hvorfor de
ble pedofile. Hvorfor skulle man bli seksuelt tiltrukket barn fordi
man ble krenket som barn?

Tankegangen går antagelig som dette: om du ble utsatt
for overgrep, så vil du i voksen alder ha et behov for å hevne deg
på samfunnet, og da spesielt barna. Du vil få en lyst til å begå nye
overgrep. Pedofili er da bare lysten til å presse, krenke og voldta
barn.

Urimeligheten i en slik tankegang er innlysende.
Pedofili er en seksuell legning og ikke en hevnlyst. Hva slags
seksuell legning de har, de som begår voldtekt, er uvesentlig.
Pedofile vil som regel respektere, beundre og elske de unge. Dette
er det motsatte av den forakten for barn og seksualitet som overgrep
uttrykker.

Myte 5 : Alle pedofile er mangelfullt utviklete

Feil. Jeg er ikke noe barn i en manns kropp. Jeg er
voksen. Ingen som har truffet meg sier at jeg virker barnslig eller
utviklingshemmet. Pedofile er voksne mennesker. Å være seksuelt
tiltrukket barn betyr ikke at man selv er barn, like lite som det å
være seksuelt tiltrukket kvinner betyr at du selv er kvinne.

Men om pedofile ikke er barn mentalt, så kanskje de er
mangelfullt utviklete på det seksuelle området? Bare om man antar at
det kun finnes én seksualitet og én seksuell legning, og at det
gjelder å ‘utvikle’ seg mot denne ene, rette legningen.

Jeg våger den påstand at alle en gang var seksuelt
tiltrukket barn. Dette fordi barn også er seksuelle vesener og vi en
gang alle var tiltrukket jevnaldrende. Vi var også tiltrukket voksne
og personer av samme kjønn. Menneskelig seksualitet er i
utgangspunktet polymorf, dvs. at den ikke har noen bestemt form
eller retningen. Siden blir en bestemt legning dominerende. De
fleste går fra å være mange-seksuelle til å få en bestemt
tiltrekning. Pedofile er bare de hvor den seksuelle tiltrekningen
til barn har kommet til å dominere. I utgangspunktet er vi alle
pedofile.

Er det de pedofile som er mangelfullt utviklete, eller
er det samfunnet som har en mangelfull utviklet evne til å akseptere
seksuelle handlinger og legninger som avviker fra det vedtatt
normale? Hvorfor må alle presses inn i samme form? Hvor kommer
frykten for annerledeshet fra?

Pedofile kan være alle, unge og gamle, kvinner og menn, men med
den forskjell at våre følelser er fordreid, fortiet, undertrykket,
usynliggjort, demonisert, fordømt og forfulgt.

Dette må det bli slutt på. Mytene og fordommene omkring pedofili
hører ikke hjemme i et moderne og opplyst samfunn.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende