Jeg har  intelligente barn. Deres lærere PRESISERER…og da guttungen på straks 12 først “___—-er veldig intelligent og tar tingene raskt. Selv uten for mye lesning gjør han det bra. Smart og dyktig gutt. Gjør det godt i alle fag!”

Om jentunge på 14 blir det sagt følgende, men dog av en annen klasseforstander: “Utrolig smart. Flink jente. Flink i alle fag. ”

I utgangspunktet så høres dette fantastisk bra ut? Mener, å ha skarpe barn er jo noe de fleste drømmer om. Ikke nødvendigvis superskarp, men skarp nok til at de kan komme inn på skole etter ønske, og pga det en dag få en jobb i et yrke de faktisk ønsker. Hvem ønsker ikke det for sine barn?

Min datter er en forfatterspire. Hun skriver stiler både i norsk og engelsk som ville stått til en 6`er på videregående idet de naturlige feilene en 14-åring gjør blir borte. Jeg har selv opplevd hennes besøk på bloggen min, som anonym selvfølgelig, hvor hun ytrer seg om både det ene og det andre. Og for å si det sånn, jeg fikk fullstendig sjokk da det gikk opp for meg at det var en jente på 13 år som skrev…men samtidig utrolig stolt. Jeg forventer mye av henne, men at hun skal være innehaver av evnen til å ytre seg på en slik innsiktsfull måte gikk langt over mine forventninger!

Jenta mi skiller seg på mange måter ut fra “normene”. Hun er seg selv rett igjennom, og idet det innebærer å sette en lærer på plass så er hun sitt ansvar bevisst. Hun er sågar med i elevrådet da de andre elevene i klassen anså henne som et naturlig valg. Dette på bakgrunn av henne styrke…noe som lærere gjerne anser som en svakhet. Det å våge å si sin hjertens mening om skolen, lærere og systemet i sin helhet. For å oppsummere henne med få ord….hun er en mini Bambi. Ære være henne for det!

Når det kommer til det jeg skrev om tidligere, nemlig forfatterspire. Hun benekter at dette er veien å gå. Dette til tross, idet hun får en oppgave så skriver hun med innlevelse. Faktisk, til tross for at hun bare er 14 år, hun skriver historier som du lever deg inn i. Det kan være seg en historie om en jente som så seg nødt til å begå kriminelle handlinger for å få smuglet sin mor fra Mexico til USA, for så å ende opp i fengsel…til å handle om en jente som blir voldtatt på fest, blir gravid…for så å ende opp med å beholde barnet!

Min jente er en sterk jente. Til tross for at hun ble mobbet hele barneskolen, faktisk før det også, så kom hun styrket ut av det. Hun driter i hva DU mener om henne, og det kommer du til å merke idet du finner det for godt å  kritisere henne. Ok. I motsetning til å “komme med eple til læreren”, som hun gjorde på barneskolen, så leverer hun i dag en “Sitron”. Men hvem kan egentlig klandre henne? Ingen…utover hennes klasseforstander i dag. For hun fnyser av 4 stk 5`ere på rad. Nja….sa hun på konferansetimen på tirsdag da jeg nevnte at dette var bra….og det etter at hun hadde brukt 20 min på å kritisere henne. En 14 års gammel jente med en 8 år lang mobbehistorie i sekken!

Men det stopper ikke her. For til tross for at jeg var på konferansetime hos henne på tirsdag, 30 min terror for jentungen, så nevnte hun INGENTING til meg om sin bekymring rundt jentungens destruktive tekster/innleveringer. IKKE ET KLØYVA ORD! Dette til tross, da barnevernet kontaktet henne i forbindelse med mitt selvmordsforsøk for snart 2 mnd siden, ja DA kommer det frem. Og da fremlagt på en måte som at det min datter skriver om er selvopplevd. INCEST er et av ordene som er brukt!

Jeg var forberedt på alt…men dette kom som lyn fra klar himmel. Og det pga at jentungen min, quote henne selv, ikke ser noe poeng i å skrive om sommerfugler, feer og happy endings!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende