Nå begynner jeg å bli lei. Nå finnes det ikke gøy lengre å ufrivillig tjyvlytte på fremmede menneskers samtaler!
Husker ikke presis hvilke dag det startet, men det var i forrige uke eller uken før der igjen. Vi har hatt mye tull med telefonene jeg og gubben, mister kontakten til stadighet, skurr på linjen og sånn småtteri, så jeg ble vel ikke sjokkert idet det plutselig kom en fremmed mann inn på linjen midt under en samtale. Et engangstilfelle… tenkte jeg og lo for meg selv. Litt pinlig dog å vite at jeg faktisk hadde lyttet på en privat samtale…men det var jo ikke min skyld. Jeg bare ventet på at det skulle ta slutt slik at jeg kunne få gubben i tale igjen!
Det jeg trodde var et engangstilfelle viste seg derimot å IKKE være det..og det er heller ikke bare via min mobil dette skjer, eller min operatør for den saks skyld. Gubben har opplevd det mange ganger på sin telefon som er registrert hos Telenor, som min, og på jobbtelefonen som er registrert hos en annen mobiloperatør. Eneste fellesnevneren så langt er at det bare skjer idet man foretar samtaler i huset vårt. Gubben prater mye i telefonen idet han er på jobb, men har aldri opplevd dette utenfor husets fire vegger!
Altså. Det er fullt mulig at dette for noen blir ansett som en bagatell, ingenting å klage over, men idet det er blitt så ille at det knapt er mulig å foreta en telefonsamtale uten dette tullet så mener jeg at jeg er ved min fulle rett til å klage. Og klage har jeg gjort….til Telenor. Første gang på mandag, da fikk jeg beskjed om å skru telefonen av og på, og sist i dag. Telenor på sin side har aldri hørt om noe slikt…i følge dem, og de benekter på det sterkeste at denne oppgraderingen de drev på med en tid tilbake i sentralen vår kan settes i sammenheng med dette. Eneste argumentet mot at dette er Telenors ansvar må jo være at det også skjer på gubbens jobbtelefon som ikke er registrert hos Telenor. Dog, det argumentet blir litt tynt idet den mobiloperatøren reklamerer med at de til tider bruker Telenors nett!
Men hva har jeg lært av dette da? Joda. Jeg har lært at det ikke bare er meg som kjøper feil garn, at det sitter minst en pappa et sted i landet som er ekstremt glad i barnet sitt, at 18 november er en merkedag for minst en nordlending, at arabere ikke nødvendigvis høres sinna ut…samt at gud en dag skal legge sin hånd over “dem”. “Dem” er homofile kristne!
Sånn utover det så har jeg vel lært at man må være yderst forsiktig med hva man sier på telefonen. Det er nemlig mulig at det sitte noen og lytter, frivillig eller ufrivillig, på samtalene!


(bilder er hentet her
